FishTail.no presenterer Jarles artikkel om sikkerhet på havet,
publisert i Praktisk Båtliv nr 2 / 2004.
For mer tydelig tekst, se nederst på siden.
Huskeliste for sikkerhet på havet.
Flere og flere mennesker tar det store skrittet. De seiler ut av den trygge fjorden og ut på åpent hav. Enten man seiler til Danmark, England eller jorden rundt er sikkerheten viktig. Mye dreier seg om å være godt forberedt og å aldri ta noen sjanser. Her er en liten huskeliste over ting en bør tenke gjennom før man reiser av gårde ut i den store friheten.
Fall ikke over bord.
Noe av det viktigste utstyret man har ombord er sikkerhetsselen. På havet har vi en regel som lyder: ”Det er forbudt å falle over bord. Forbrytelser mot dette straffes med døden.” Det kan høres hardt og brutalt ut, men faller man først over bord er det ufattelig liten sjanse for å bli funnet. Det er ikke lett å gjenfinne og få ombord en som har falt i vannet, og har man falt uti mens man var alene på vakt er det så og si umulig. Fall derfor ikke over bord.
Hvordan unngår man så å havne i vannet? Det viktigste utstyret er sikkerhetsselen. Selv hadde jeg alltid selen på, og følte jeg meg usikker sov jeg også med selen på. Dersom man plutselig må på opp for å hjelpe den som sitter på vakt slipper man å bruke tid på å ta den på. Jeg har brukt en tettsittende sele, men mange velger heller en oppblåsbar vest med mulighet for å feste sikkerhetslinen. Jeg tror selene er både tryggere og mer behaglig enn vestene, men skulle man være så uheldig å falle i vannet under forhold der en ikke er spent fast, så flyter man i alle fall med en vest. Selen festes med line til båten, og innfestingen må være sterk. Linen skal være så kort at man holdes ombord, og ikke faller i vannet. Selv har jeg et bånd som går fra cockpit til baugen og tilbake til cockpit på andre siden. Da kan jeg arbeide på hele båten mens jeg er fastspent, men spenner meg likevel fast i et vant eller stag i tillegg når jeg skal gjøre noe. I tillegg har jeg rigget båten slik at all reving av alle seil tas fra cockpiten, og det skal derfor være unødvendig å gå frem til dekk om en ikke vil. Det kan være lurt å vurdere hva slags utstyr en skal feste på kroppen mens man seiler, i tilfelle en faller ut. Dette kan være ting som, lys, fløyte, bærbar vanntett VHF, radiosendere som kan peiles fra båten etc. At de gjenværende ombord vet å bruke mann over bord funksjonen på GPS’en sier seg vel selv.
Hold utkikk
Det kan høres banalt ut at man skal holde utkikk, men de fleste båter som seiler langt styrer seg selv enten med autopilot eller vindror. Man behøver ikke mennesker for å styre en båt, og det er god plass på havet. Når det går dager mellom hver gang en ser en båt og både sofaen og boka nede er god, så kan det være fristende å glemme utkikken. Seilbåter er små, mens lastebåter er store og de ser oss ikke nødvendigvis på radaren. Hold derfor utkikk hvert kvarter og bruk gjerne en vekkerklokke eller ”eggeur” som lett kan stilles til 15 minutters intervaller. Andre båter bør man kunne se, men containere som flyter i vannskorpa kan være umulig å se, spesielt om natten. Treffer man dem eller noe annet som gjør at båten går lekk gjelder det å handle raskt.
Flåten
Alle som seiler langt har flåte ombord. Det finnes mange forskjellige utgaver alt ettersom hvor kaldt vann en skal seile i, hvor mange man skal være og hvor langt fra hjelp man har tenkt å havarere. Jo bedre de er jo mer koster de, så det blir alltid et kompromiss.
Man bør også tenke litt igjennom hvordan man skal få den ut, og hva man skal få med seg om man plutselig må gå i den. Selv hadde jeg plassert min flåte på dekk bak masta og under bommen. Dette så fint ut på solskinnsdager, men etterhvert begynte jeg å bekymre meg for hvordan det ville være å sitte i stor sjøgang på toppen av båten under en løpsk bom og slite med en tung flåte.
Grab-bagen.
”Nappe-med-seg-sekk” heter det vel på norsk, og er en sekk man har lett tilgjengelig om man plutselig må i flåten. Sekken bør flyte, være lett synlig og inneholde ting som vann, mat, nødraketter, VHF, medisiner, ekstra briller om nødvendig, lys, nødpeilesender. Selv hadde jeg også et vanntett kompaktkamera ut fra tanken om at hvis jeg skulle være så uheldig å havne i flåten, så skulle jeg i alle fall ha bilder av det!
Få hjelp
Dersom man skulle trenge hjelp er det viktig å kunne gi beskjed. Det er flere muligheter for dette, og noen av dem er:
VHF: Veldig kort rekkevidde. Man kan ikke stole på at noen er nærme nok til å høre nødmeldinger, men det skader ikke å prøve. En bærbar VHF kan det være lurt å ha med i flåten om noen skulle komme forbi mens man sitter der og venter.
Kortbølgeradio: Om man har en kortbølgesender kan man rope på hjelp der. Man kan prate med folk, fortelle hvor man er og hva som er problemet. Man kan også få medisinsk hjelp om man trenger det. Dette er stor og dyr installasjon, og dersom man ikke rekker å gi beskjed før man går i flåten vet ingen at man trenger hjelp.
Satelittelefon: På samme måte som kortbølgeradioen kan man her snakke med folk. Apparatet er ikke lenger så dyrt som mange tror, men det koster litt å bruke. I en nødsituasjon bryr man seg likevel ikke om det. Apparatet liker antagelig ikke å bli kastet i en flåte full av vann.
Nødpeilesender (EPIRB): Skulle jeg valgt én ting ville jeg valgt en nødpeilesender. Prisen er overkommerlig, og den tåler å bli kastet i vannet. Senderen sier fra hvor man er og at man trenger hjelp, men ikke hva slags nød det er. Det vil si at det skal være ordentlig ille før man bruker den. Jeg vil anbefale å koste på seg en som sender på begge frekvenser slik at posisjonen blir mer eksakt. I utgangspunktet sender den i 24 timer, men skal man krysse et hav finnes utvidede modeller som sender i 48 timer.
