om fishtail.no fishtails favoritter - se våre favorittnettsteder godt sagt - les våre favorittsitater

If a fish could tell a tale, it would tell a fishtail.

For deg som liker å lese om båter.

 

Besøk vår nettbutikk:

 

 

 

 

 

 

Se våre rulleforstag:

Les våre historier:

THULE på tur med jern og betong

 

Tredje helgen i mai var det duket for seiltur til Skagen, for å bivåne kappseilasen dit ned. Forrige gang THULE var på tur var vi også i Skagen, og hadde en særdeles tøff tur hjemover. Vinden hylte i riggen, sjøen slo over dekk og vi hadde jevnlig kontakt med flere nasjoners kystradio som fulgte vår farefulle ferd nordover mot Norge. Jarle pleier å si at han ikke setter spor i havet, men at havet setter spor i ham. Slik var det også for denne turen, og for å berolige mannskapet ble det besluttet å medbringe THULEs egne skipspsykoriater. Sist han skulle være med THULE på tokt ble han fanget i alt for mye arbeid på grunn av finanskrisen. Denne gangen var det verdens gryende gjeldskrise som gjorde at han heller måtte vie sin oppmerksomhet til mer trengende finansakrobater enn til glade seilere på tur. Vi måtte derfor seile vår egen sjø også denne gang, og tok dermed ikke sjansen på et nytt tokt til Skagen. (Se også Med THULE til Skagen 2009)

 

Roar, som også tidligere har vært mannskap hos THULE, hadde denne gangen kjøpt en båt som skulle hentes på østfoldsiden. Han var seilkåt og klar, og gledet seg som et barn til å hente båten, og vi besluttet derfor å bruke årets første guttetur til å hente hans nyinnkjøpte skute. Med oss hadde vi også Jip, som er velkjent i THULEmiljøet, og som må være den mest entusiastiske representant VW har på sin mannskapsliste.  Jip er henrykt over at THULE har en VW-motor.

 

Ferden fra Sandefjord til Larkollen der Roars nye båt lå ble en våt og kald opplevelse. Med ullundertøy og seilerjakker, og med luene godt nedover ørene forsøkte vi å nyte at den norske sommeren var i gang, mens Jarle ustanselig repeterte at hans neste båt blir en Nauticat 33 med vindusvisker, varmeapparat og kaffetrakter.

 

Jip og Roar studerer THULEs nye teknologiske installasjoner.

 

Vel fremme ved Larkollen viser det seg at Roar har kjøpt 8 tonn med jern og betong. Det er en båt på størrelse med THULE, men med doble vekten. Både Jarle og Jip forsøker forgjeves å fortelle Roar at betong ikke flyter, men verken han eller hans båt stoler på oss. Motorene startes, seilene heises og vi siger sakte sørover mot Engelsviken som skal bli vår havn for natten. Siden det øyeblikket gikk Roar under tilnavnet ”Jacobsen Jern og Betong”.

 

Siden vi nå hadde forvillet oss inn i ukjent terreng på østfoldkysten ble Jip utpekt som kjentmann, og det med godt hell. Etter en bedre middag til fantasipriser møtte vi den lokale VW-entusiast som tok oss med på en guidet omreise i Engelsviken.

 

Dagen derpå bar ferden sørover og ut av landet. Kursen var satt for Strømstad og vi hadde fjorårets svensketur frisk i minnet. Den gang ble vi stanset av både tollvesen og kystvakt på veien hjem, og da Roar meldte på radioen at han så konturene av kystvaktens båt NORNEN ligge i horisonten begynte vi å forberede oss på å bli bordet på veien hjem. Men først skulle verdens største land, utlandet, utforskes. Med nyinnkjøpt lenseballong og nystoffet båt fór THULE sørover i god fart, mens Jern og Betong hadde ligget ute hele vinteren og tok seg god tid. Båten fikk derfor det passende navnet ANDANTE.

 

ANDANTE for seil. Jip prøvesitter styreposisjonen og finner seg godt til rette. THULE longside i bakgrunnen.

 

THULE seilte med lenseballongen oppe.

 

THULE klapper til kai i Strømstad, og etter en god stund kommer ANDANTE sprakende på radioen. Han gikk for full motor og full seilføring og hadde passende fart inn mot Strømstad. Så viste det seg at det var noe galt med hans storseil, så han fikk det ikke ned. Det er typisk at slike ting skjer når man er alene om bord. Vi rydder plass på kaien, og mens enkelte synes det er stas å seile inn i havn, så kommer Roar seilende helt inn til brygga, alene om bord, og legger til med storseilet heiset til topps. Han var heller ikke verken stresset eller nervøs. Det gir tydeligvis en viss trygghet å vite at man kommer med 8 tonn jern og betong. Uansett hva man måtte treffe så er det ikke ens egen båt som tar skade..

Siden seilet ikke vil ned, så må Roar opp. Han utstyres med verktøy og heises til topps, mens ungene flokker seg rundt båten for å se. Når vi først har utstyret på plass kommer Jarle på at han har en del ting som skal fikses i sin egen mast, og siden Jip aldri har vært oppe i en mast før så får han æren av å heises opp der. Jip takler situasjonen godt, og nyter både utsikten og serveringen.

 

 

Jip får tilsendt forfriskninger til hans arbeid i masten.THULE til venstre, ANDANTE til høyre.

 

Lørdag må vi handle, og svenskenes butikker besøkes. Når vinen skal handles inn står valget mellom to sorter rødvin. Den ene bedre enn den andre, men den andre med 14 % og den ene med 13 %. Enkelte mener en ikke bør legge for stor vekt på slike marginale forskjeller, men da vi litt senere finner er vin med 90 % er valget enkelt. Denne må vi ta med oss. For å sikre at vi ikke blir syke tar vi også med en dose med penicillin.

 

Roar nyter "Penicillium Rockefort" og "90%-rødvin"

 

Glade gutter i fine omgivelser.

 

Også i Strømstad dukker det uventet opp noen hyggelige VW-entusiaster. Også de får omvisning i THULES maskinrom der VW-motoren troner. Senere på kvelden bærer det av sted for å inspisere deres maskinrom. Der kan de dessverre ikke skryte av like flott motorfabrikat, men kan til gjengjeld vise frem to store flotte grønnmalte seksere, en på styrbord og en på babord side. Mellom dem står en liten firer som driver generatoren. Med tre motorer og tre mann samtidig i maskinrommet blir det naturlig nok ikke danseplass, og den stolte båteier unnskylder dette med at han har fått montert en jollegarasje over motorene. Inni den ligger jolla med motoren montert, men han forsikrer oss om at denne garasjen kan fjernes om man vil ha ståhøyde i maskinrommet. Både maskinrom og båten for øvrig, mannskapet inkludert, fikk beste karakter av THULEs inspeksjonsteam.

 

Siden det er nasjonaldagsfeiring i Norge den 17. mai har i lovet våre familier å komme tidlig og opplagte hjem den 16. Vi setter derfor på vekkerklokker og kommer oss opp i god tid før avreise på søndagen. Vi får i oss kaffe og frokost og er klare til å reise til tiden. ANDANTE ligger utenfor oss og i cockpiten der sitter Roar og gjør noen heller mislykkede forsøk på å våkne. Jip og Jarle løper entusiastiske rundt på dekk og er klare til å kaste fortøyningene, men siden noen har plassert 8 tonn med jern og betong utenfor skutesiden vår blir vi pent nødt til å vente til Roar er klar.

 

På en langhelg som denne er det mange båter i sjøen, og på vår ferd over riksgrensen venter vi å se NORNEN hvert øyeblikk. Denne gangen er vi forberedt og har lest hjemmeleksa. Blir vi stoppet nå har vi planen klar. Planen er faktisk så gjennomarbeidet og godt forberedt at vi gleder oss til å få besøk, men det regner og er tykk tåke så det er ingen tollere å se på sjøen. Vi finner frem radarreflektoren og forsøker på den måten å tiltrekke oss myndighetenes oppmerksomhet, men under slike våte og kalde værforhold sitter de nok heller inne på kontorene sine, og vi må spare våre kreative påfunn til en senere anledning. I frykt for at det skulle finnes offentlige tjenestemenn blant våre lesere må vi dessverre la vår løsning på problemet forbli uomtalt.

 

Med nyanskaffet og velfungerende autopilot er det bare å sette kursen mot Leikarhausen og gå nedenunder for å sove på skift. Slik luksus kan man unne seg når en har dobbelt så mye mannskap om bord på THULE enn det Roar har i ANDANTE. Skodda ligger tykt og vi morer oss med å lytte på VHFen der forvillede båter rører rundt i tåkehavet. Dette bringer frem gamle minner fra tåketuren med MIDNIGHT SAGA og vårt forsøk på å ankomme Skagen havn fra feil side. Det er behagelig at THULE nå har fått kartplotter montert ombord.  Plutselig spraker det  i VHFen. ”THULE, THULE. Dette er THEA!” Med ett er Jarle tilbake på Azorne der han sist hørte denne oppkallingen, og tankene river ham bort fra virkeligheten. Så lyder det igjen ”THULE, THULE. Dette er THEA!” og ut av skodda ser vi konturene av en seilbåt komme. Bengt og Jarle som har vært på langtur sammen i 2002-2003 treffes igjen ytterst i Sandefjordsfjorden.

 

Til slutt klapper vi til kai hjemme på Fjellvik, og er klare til nasjonaldagsfeiring neste dag.

 

HER KAN DU SE SMÅ FILMER FRA TUREN:

ANDANTE SEILER

JIP JOBBER PÅ THULE

JIP JOBBER MERE PÅ THULE

THULE SEILER GENAKKER

THULE SEILER MERE GENAKKER

 

 

 

Skodda var tykk og temperaturen var for lav til at NORNEN kom oss i møte denne gangen.

 

 

BESØK FISHTAILS NYE NETTBUTIKK:

Kjøp våre bøker:

 

 

 

 

 

 

 

 

 

om fishtail.no fishtails favoritter - se våre favorittnettsteder godt sagt - les våre favorittsitater

If you don't go when you wanna go, when you do go, you'll find you've gone...