|
Tur – retur Vestindia 2007/08 med Lufelia
Erfaringer jeg gjorde meg
som ikke stemte med det jeg hadde forventet på forhånd.
Det finnes en masse lesestoff å sette seg inn i før en tur ”over dammen”. Noe av dette er etter hvert av eldre dato og ikke lenger relevant. Her er en del forhold jeg opplevde som annerledes fra hva jeg forventet.
Lufelia forlot Asker 25.8.07 og tok ruta gjennom bl.a. Caledoniakanlen, Irskesjøen, Bretagne, Biscaya, Marocco, Grand Canaria og ARC, Trinidad, BVI, Peters & May, Southampton, Kielerkanalen og hjem 12.6.08.
Båt og utstyr
Elektrisitet er en nødvendighet 24 timer i døgnet og 12 Volts-anlegget bør overvåkes hele tiden. Gjøres enklest med en amperetimeteller og et Voltmeter. Går batterispenningen under 11,5 Volt beskadiges batteriene (sulfateres). Solcellepaneler tar plass og må stå montert uten at noe kaster skygge på dem, ellers faller spenningen. Forøvrig uproblematisk, men gir ikke allverdens med strøm, maks 2 – 3 Volt pr. stk. da du ikke oppnår optimal vinkel mot sola. Vindgenerator gir mer strøm (typisk 5 – 7 Amp. effektive.) Slepegenerator (DuoGen) var uovertruffen og ga opptil 12 Amp i 8 kn. båtfart. Lydløs og ute av veien. Bremser minimalt. Lader bra i vindmodus også, og av dem som støyer minst. Lamper tar mest strøm om bord. Nå finnes etter hvert gode LED-erstatninger for glødepærer. PC trekker også mye strøm. Motorlading fungerer også greit og mest når batteriene er på det laveste og motoren er kald. Jeg hadde ekstra dynamo montert på Volvoen som gav jevnt 80 Amp når batteriespenningen var lav.
220 Volt landstrøm fikk vi på alle marinaer unntatt i Marocco. Sjekk prisene først, noen tok uforholdsmessig godt betalt pr. kWh. Du trenger også å kjøpe og bygge om overganger for kontakter. Ta med noen sladder hjemmefra, for eksempel gamle nettkabler til PC`er, med en tom ende for å koble på nye kontakter som du kjøper i marinaen eller båtbutikkene og med en kontakt i den andre enden som går til båten.
Dårlig med båtutstyr å få tak i på mange av de karibiske øyene. Kjeden Budget Marine var imidlertid bra og fantes på de fleste større ”engelske” øyene. Skaff en oversikt over dem når du kommer over. Alle hadde imidlertid reservedeler til Jabsco pumper og toaletter, men lite til andre merker. Fant også godt med reservedeler til ENO gasskomfyrer.
Kjøleboks er et must. Min ble tilleggsisolert til 100 mm skum og den vannkjølte Isotherm funket prikkfritt. Ikke høyt strømforbruk. Mye kondens, så jeg kjøpte en plast ribbematte på Budget som lå i bunnen 1 cm over bunnen, så maten holdt seg tørr. Jeg har ikke drenering p.g.a. energitapet.
Seil
Jeg hadde med alt for mange seil. Brukte bare Storseil, 140% Genoa 1 i kvalitet turseil, samt spinnaker + gennaker. Stormseilene var aldri fremme, ei heller hardvindsfokkene. En del slitasje på seilene over atlanteren. Gjentatte blafringer i den spridde fokka gjorde at den spjæret langs forliket nedenifra. Lurt å surre(tape) halshjørnet inn til fokkestaget. Lazyjackposen fikk mye hard medfart under seilingen og ble erstattet på Trinidad. Ta den av før avreise Las Palmas og la snorene bare henge til hjelp for reving. Billig seilmaker i Rodney Bay, men vær tidlig ute, han får fort mye å gjøre. Bra med seilmakere også på St. Martin.
Radio
De fleste havner krever oppkall på VHF en halvtimes tid før du ankommer, og nytt oppkall ved innseiling hvor du får anvist plass. Nedover Europa finnes all info om havnene i Reeds Almanac, som koster halvparten i England og fås i alle marinaer/ båtutstyrs-forretninger. Vi gikk Caledonia-kanalen og det er en fin båtutstyrsforretning i den første marinaen etter de første slusene opp fra Inverness. Ta et par stopp underveis i kanalene og gå noen fot-turer i fjellene der, det er flotte turveier der.
I høysesongen er det lurt å ringe de aktuelle marinaer noen dager på forhånd og bestille plass for båten( spesielt i Karibia). Kommer du uanmeldt blir du liggende å vente på reden til noen går ut og finner en ledig bås (de har ikke oversikt) og det kan ta tid.
PC har etter hvert blitt seilerens beste venn, både til navigasjon, e-post og surfing på nettet. Skaff et gratis kartprogram og gratis C-map93-kart fra andre langturseilere, og en USB GPSmottaker, så har du fin backup til kartplotteren. Hadde med en DELL og en MAC laptop som begge tålte klimaet fint i 9 mnd. Alle marinaer har nå WIFI, noen gratis og noen mot betaling. Signalene når ikke alltid ut til båten på alle laptop`er. Skaff og prøv ut på forhånd en antenneforsterker, så slipper du å sitte på land med dårlig batteri for å sjekke e-posten. Tilliggende restauranter har også som regel gratis trådløst nett.
Drivstoff
Drivstoff este vi var forurenset og måtte filtreres syd for England. Jeg fylte alle steder direkte på tanken via de nye traktene med innebygd vannfilter, men fant aldri verken rusk eller vann i drivstoffet, selv i Marocco og på de fattigste karibiske øyene. Vann og drivstoff fylte vi i marinaene, med god kvalitet.
Slitasje
Beslaget i spinnakerbommen er i konstant bevegelse mot masta, men holdt så vidt hele turen. Langvarig blafring av seil på lens i mellomvind slet ut liket nederst i fokka og en spilepose og et par mastesleider røk. Storseilet hadde også en del sømmer som gikk opp. Ifølge seilmakeren på St. Martin blir sytrådene svekket av UV. Ellers minimalt med slitasje på båt og rigg/seil.
Tok båten på land på Trinidad i januar for nytt bunnstoff og kontroll av propell og anoder. Det er forskjellig gift som må til i våre farvann kontra de tropiske, og bunnen vil gro godt med norsk bunnstoff hele veien.
Brødbakemaskin i båten var en suksess. Kjøpte en kombinert lader/inverter fra Farco av merke VICTRON (hollandsk) som lader med opptil 50 amp og leverer 230 Volt i opptil 1600 watt. Den ble brukt til bl.a. Laptop, vannkoker (1000W) og brødbakemaskin (600W). Vi sparte mye gass og tid på vannkokeren og hadde med ferdigmel-poser fra Norge til brødbaking. De holdt hele veien uten midd, innpakket i plastposer. Hadde ferskt brød om morgenen og deilig å våkne til lukten av nybakt. Brødet i butikker i Karibia er stort sett elendig, hvitt og seigt.
Mat og vann var ingen problem å få tak i. Det sies at Karibia er blitt dyrt, vi opplevde matkostnader anslagsvis 20 % under norske priser. Restauranter og alkohol helt ned i halv pris. Det er nå ingen problemer å få kjøpt god vin på alle øyene. Moderne dagligvarebutikker nesten overalt med frysedisker og delvis gode ferskvarer. Frukt og grønnsaker er bedre og billigere på markedene utenfor butikkene. På Bequia gikk de tomme for egg noen dager før jul, men de lokale fikk kjøpt det på bakrommet. (følgelig, smør deg inn med brun skokrem). Det som ble tilbudt av mat fra ”boatboys” lå en del over i pris i forhold til butikkene. 250 kr/kg for eksempelvis fersk hummer. Fisk ganske billig.
Mannskap.
Vi var 4 i båten under mesteparten av turen, som virket ideelt. Alle hadde da hver sin køye og vaktene gikk greit. Vi var bare gutter (50+) om bord under seilingen og jeg var heldig med valget av mannskap, hadde ingen konflikter eller ubehageligheter om bord overhode. Fra Tobago til St. Martin var vi bare 2 om bord som også var greit, med lagom vær og relativt korte etapper mellom øyene og ingen lange nattseilaser.
Reiserute
Vi gjorde Farsund-Frazerburg og Caledoniakanlen som var veldig bra. Hjemturen gjennom Engelske kanal og Kielerkanalen virket mer værutsatt og kjedelig. De som tok eng. kanal nedover fikk også mye motvind her, det gjorde vi unna over nordsjøen og hadde rom bidevind/slør nedover hele Europa. Med mye vind i Biscaya anbefales det å gå tidlig langt vestover for å unngå det grunne området i Biscaya. Vi hadde fin værmelding og krysset Biscaya i vindstille. Sydllige Portugal var bra og hadde første badetemperatur over 18°C. Marocco var eksotisk og med lite seilere, spesielt Essaoira var flott.
Værmeldinger
Vi brukte nesten bare Grib-filer fra USGrib, inn på tilsvarende kartprogram eller på SeaMax. Disse var på 2 – 3 dagers hold overraskende treffsikre. Noen får inn varsler på Navtext og værkart som værfaks, sågar over kortbølge og inn på PC og lytter til lokale stasjoner eller BBC. Vi opplevde gribfilene som tilstrekkelige.
Jeg hadde radar men ikke AIS, som jeg følte var overflødig. Heller ikke alle båter sender ut AIS signaler enda. Radar virket sikkert nok, men lær den å bruke og tren litt på forhånd, for å kunne kontrollere kurs og fart på andre båter. Vi opplevde ikke tåke under turen, men radar var uvurderlig for å beregne squalls/byger under overfarten og i Karibia, især om natta.
I mange av havnene i Karibia er det fin lokal info på VHF hver morgen i 8 – 9 tiden på de fleste ”engelske” øyene med værmelding og forskjellige nyttige nyheter, vanligvis på kanal 68. I tillegg kan du påkalle marinaen, customs, restauranter, båtutstyrsforretninger, seimakere, dagligvarerbutikker, ”laundryman”, restauranter, osv. , på forskjellige kanaler i havnene. Mariann på Bequia tror jeg lytter på kan. 15.
I Karibia fås det forskjellige gratis håndbøker med oversikt over marinaer. Det er også en gratis månedlig avis for Cruisers med mye nyttig informasjon og nyheter om for eksempel sikkerhet. For cruisingen for øvrig er Chris Doyles Cruising-guides uvurdelige. Kjøp dem der borte i den første marinaen, da er de ferske og billige i forhold til hjemme.
Inn- og utsjekking
Det var stor variasjon i praksisen ved inn- og utsjekking. I Europa er det nå lite kontroll. De noterte passnumrene våre i marinaer ved innsjekking, det var alt. Ingen tollere eller havnepoliti. I Irland og Frankrike var det ingen innsjekking overhode. I Marocco, noe helt annet, men veldig hyggelige og de kommer om bord etter ankomst via marinaen eller havnekontoret. I Karibia må du selv besørge innsjekking hos h.h. vis Imigration, Customs, Marina, Harbormaster, og noen ganger også lokalt politi. Diverse likelydende skjemaer fylles ut for hånd (bortsett på de ”franske” øyene) og de skal se pass (på Trinidat/Tobago må hele mannskapet opp til Imigration), båtens ID-papirer og båt-forsikringen. Som regel gratis, noen steder en beskjeden cruising-permit-fee. Kontorene åpne normalt 9 – 17. Kommer du før/etter skal du i prinsippet vente i båten, men det gjør ingen. Det er heller ingen kontroll utenfor kontoret. Lag en liste på forhånd med navn, adresse, passnumre, fødselsdato og –sted på alle om bord, som gjør det enkelt å fylle ut skjemaene. Det er like viktig å sjekke ut igjen, og om det er for mange dager mellom utsjekking og ny innsjekking på neste øy, må du ha en plausibel grunn, ellers kan du få mulkt. Mannskap som reiser til og fra må også skrives inn og ut av båtens pairer på alle kontorene, ellers blir det bråk.
ARC
ARC kan anbefales. Du blir kjent med de andre norske/skandinaviske, som du også opprettholder kontakten med under resten av turen, den gir økt sikkerhet ved overfarten, og det er mye festligheter og sosialt både før og etter overfarten. Spesielt på St.Lucia var dette en opplevelse. Kursene før avreise var av variabel kvalitet. Sikkerhetskontrollen var nyttig. Rapporteringen underveis via SSB eller satelittelefon var spennende for de som hadde regatta-ambisjoner, og de hjemme kunne følge dette på nettet.
Atlanteren
Erfaringer herfra varierer fra år til år, og vakte ingen spesielle overraskelser for oss. Vi hadde ambisjoner i regattaen, men havnet i en gruppe båter med håpløst høyt handicap. Selv om vi kom tidlig inn (etter 16 dager) sammen med nesten bare store båter, falt vi ned på lista. Det lønte seg ikke å bruke motor, og vi registrerte mange som gikk med motor som ikke rapporterte dette inn for å unngå tillegg i tid. Spinnaker de siste nettene var krevende med flere stygge broacher. Sørg for å spise middagen før kl. 18.00 da mørket faller på. Vi fire hadde 4 –timers vakter fra 10.00 til 22.00 og 2-timers for øvrig, som alle var fornøyd med og gav rikelig med hvile. Vi lagde skikkelige middager og ofte varme lønsjer (supper, pasta, m.m.) og koste oss med noe godt i kveldstimene ute med jazz-klub på anlegget og en dram. Alltid redn. vest på til rors og på dekk, og om natten brukte vi i tillegg Raytheons person-alarm, ettersom vi gikk alenevakter. I mye vind og om natta, alltid livline i tillegg og en bakvakt i salongen beredt til å trå til på kort varsel om noe skjedde.
Karibien
Vi opplevde de Karibiske øyene som sikre og lokalbefolkningen hyggelige og servicevennlige (det er jo tross alt oss de lever av). Men de skal tjene penger, og det er viktig å alltid avtale priser på tjenester, transport, o.a. på forhånd. Valutaen er både den lokale dollar (EC $ - eastern carribean dollar = ca 2NOK) på de engelske øyene, Euro på de franske og TriniDollar på Trini/Toabago. US dollar er også gangbart overalt, og om du ikke spør på forhånd, vil alltid taxisjåføren si ved betalingen etterpå at prisen dere avtale var i US-dollar, og du betaler alt for mye. I mange havner kommer boatboys ut og tilbyr hjelp til å finne bøye. Mange steder er bøyer lagt ut for leie, eller de er gratis. Boatboys tar betalt likevel og kan t.o.m kreve bøyeleie selv om det er gratis kommunalt eide for turistene (typisk Dominica). Det sies at om du betaler disse gutta litt så holder de øye med båten din. Jeg kan ikke bekrefte dette. De lokale bøyene er heller ikke kontrollert og tauene kan ryke. Vi reddet en engelsk båt fra å bli knust i brenningene med en lokalt betalt bøye på slep. Med skikkelig anker og oppankring som beskrevet i bøkene, slapp vårt 20 kg delta-anker med 50 m kjetting aldri taket, selv i sterk vind. Marinaene har godt vakthold og er trygge å ligge på, med mindre nabobåtene nasker (frenskmenn har visstnok et dårlig rykte her).
På hele turen ble vi ikke frastjålet noe, og heller aldri truet av noen, selv på Trinidad hvor det er 8-900 mord i året i en befolkning på 1,6 mill. Mange fortalte de aldri låste båten, verken i marina eller på moring/for anker, og var aldri blitt bestjålet. På Trinidad ble vi advart mot kriminalitet, og fra Venezuela fikk vi rapporter om pirater og ran av seilbåter, men dette forekommer visstnok ikke på øyene lengre nord.
Hjemreisen
Hjemreisen gjorde vi med Peters & May skipstransport fra Tortola til Southampton. Jeg var hjemme og jobbet en måned isteden, og hadde heller ikke mannskap til å seile hjem. P&M var dyre (7.000 pund), elendige til å informere om avgang m.m. og ca 14 dager forsinket i forhold til avtalt tid. Dette var visstnok normalt og gjengs. Jeg dro til slutt hjem fra Tortola med båten i en marina og betalte et lokalt kontor for å handle båten ut til frakteskipet. Måtte pakke ned en del utstyr (seil, radarmast, sprayhood, osv.) men alt kom over til England i godt behold og båten var trygt forankret til skipsdekket.
Andre leide crew til å seile båten hjem, men til dels skuffende erfaringer (dårlige seilere, dårlig renhold, sprit og proviant borte, alt for lang tid, m.m.). De som seilte hjem selv hadde stort sett fin overfart og moderat vær.
Hjem fra Southampton var en kjedelig etappe. Belgia, Holland og Tyskland oppleves langt fra land p.g.a. grunnene og er sterkt værutsatt. Du bør regne min. 14 dager via Kielerkanalen, kanskje halvparten om du stikker direkte nordøstover fra kanalen.
13.12.2008
Erik Toftenes/Lufelia
| 
